Cover
Norske komponister ved Musikkfesten i Bergen, 1898.
Digitalt Museum oppgir Karl Anton Peter Dyrendahl Nyblin (1864-1894) som fotograf. Men ettersom Nyblin gikk bort allerede i 1894, er bildet sannsynligvis tatt av hans enke Agnes Nyblin (1869-1945), eller en annen fotograf tilknyttet firmaet, som hun overtok og drev videre etter mannens død.
Fra venstre Christian Cappelen, Catharinus Elling, Ole Olsen, Gerhard Rosenkrone Schelderup, Iver Holter, Agathe Backer Grøndahl, Edvard Grieg, Christian Sinding, Johan Svendsen og Johan Halvorsen.
Av de avbildede er det nok bare Grieg som er internasjonalt kjent. Olsen, Sinding, Svendsen og Halvorsen spilles fortsatt en del i Norge. Agathe Backer Grøndahl (søster av malerinnen Harriet Backer) var en internasjonalt kjent konsertpianist. Hun komponerte også en del, mest sanger og små klaverstykker – som for det meste er glemt. Svendsen og Halvorsen var i stor grad aktive som dirigenter i henholdsvis Danmark og Norge. Det var Svendsen som dirigerte uroppførelsen av Carl Nielsens første symfoni i Odd Fellow-palæet i København den 14. mars 1894. Olsen var militærmusiker, og som komponist en dyktig håndverker. Sindings klaverstykke Frühlingsrauschen (Vårbrus) kan man også rett som det er høre, men det er så å si det eneste som fortsatt spilles av hans ganske omfattende produksjon. Elling virket som pedagog, og samlet dessuten inn en del norske folketoner. Holter, som var elev av Svendsen, er best kjent for sin innsats som dirigent og organisator. Under inntrykk av Wagner ble Schjelderup Norges mest produktive operakomponist, ved siden av virke som skribent og musikkteoretiker. Cappelen var primært organist, blant annet i det som nå er Oslo domkirke.
Nyblin-familien har markert seg sterkt som fotografer, både i Norge og i Finland.
Læs også
4 svar til “Norske komponister ved Musikkfesten i Bergen, 1898.”
Mest læst
Johan Svendsens Festpolonaise.
https://www.youtube.com/watch?v=Ju-6beJw3O8
Jeg ser på dette bildet som jeg har sett på så mange ganger før, og jeg blir alltid slått av den samme tanken: Hvorfor er så mange av disse glemt, hvorfor er all musikken deres gått i glemmeboken?
Selvsagt har de ikke alle internasjonalt nivå, og produksjonen deres er saktens ujevn. Kanskje ikke urimelig at de med unntak av Grieg, er glemt utenfor Norge. Men at Grieg er den eneste av dem som mange mennesker i Norge kjenner og forbinder med et eller annet musikkstykke – slik burde det ikke være!
Her kommer landets kulturpolitikk inn: Skjønner politikerne (og folket) betydningen av å holde landets kunstneriske arv levende? – og da gjerne som et bidrag til å holde hele landets historie levende? Skjønner de betydningen av å skape en levende forbindelse mellom nåtid og fortid? – betydningen av en historisk bevissthet, en bevissthet om at vi alle står i en sammenheng med fortiden, med VÅR fortid? Har de en tanke om at nye og friske knopper spirer fra gamle røtter?
Skulle ikke et skolevesen med respekt for seg selv kunne gi elevene kjennskap til mer enn et par stykker av Grieg, lære dem (vise dem) hvordan man opplever eldre musikk som dagsaktuell? La dem innse at musikken har et tidløst budskap? At musikken, diktningen, kunsten betyr noe viktig for menneskene? Men det nytter ikke å FORTELLE noen at musikk er en verdi, du må la dem selv få ERFARE at musikk er en verdi.
Halvorsens orkestrering av Nordraaks Purpose (sehr feierlich).
https://www.youtube.com/watch?v=Wg5EQUdBYZU
Minst fem av de avbildede komponister er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo – i Æreslunden ligger Halvorsen, Svendsen og Holter. Ikke langt unna ligger Olsen og Backer Grøndahl.
Christian Sinding havnet dessverre på feil side anno dazumal, han døde i 1941 – men ble i 1946 flyttet til Vestre gravlund.
So it goes.