Avtalen mellom Tyrkia og EU viste seg å være akkurat som forhåndsannonsert: 3 milliarder euro i økonomisk støtte, lofte å utvidede medlemskapsforhandlinger og visumfrihet for tyrkere innen oktober neste år.

Alt er ikke “gerade aus” – det er hindre i veien, men hvorvidt disse skal påvirke prosessen er beheftet med mange forbehold og hvvordan disse slår ut henger sammen med politisk makt og styrkeforhold på begge sider. Usikkerhetsmomentene er mange.

Den mest nærliggende muligheten er om Tyrkia vil kunne spille “hardball” med EU? Tør Erdogan bruke migrasjonen til å presse EU i kne, slik at EU og Tyrkia blir samme grenseløse område? Hvor troverdig er da Tyrkias løfte om å bremse migrasjonen?

Reuters slår fast at det var EU som stilte som den svake part. Europa har mottatt 1,5 million illegale innvandrere i år. Erdogan kan åpne og skru igjen krana som han vil.

Aware of a sense of desperation in Europe for a solution to a crisis that has called into question its own cohesion and the future of its Schengen passport-free travel zone, Turkish President Tayyip Erdogan has driven a hard bargain

Skulle Erdogan lykkes med slik armtwisting kan vi se konturene av et Europa som er bundet sammen med Midtøsten, der Tyrkias rolle som bro får en annen og dystrere betydning: Det vil være begynnelsen på Europa som appendiks til Midtøsten.

Portvokter

Avtalen går inn på premisser som gjør en islamistisk, autoritær leder til portvokter for Europa, et Europa som Erdogan ønsker islamisert. Det er talende at Erdogans første reaksjon etter fredag 13. var at det som truer Europa mest er kombinasjonen av rasisme og islamofobi.

Europeiske reaksjoner på avtalen varierer fra antydninger av reserverthet og forbehold til rent medløperi, forkledt som pragmatisme og nødvendighet. Igjen er det Tyskland som går foran. Tyskland har historisk et samarbeid med det ottomanske riket og ungtyrkerne, selv under folkemordet på armenerne. Det var til Tyskland morderne gikk i eksil da krigen var tapt.

Tributt?

Tyrkia ønsket 3 milliarder euro i året. Det får dem gradvis ettersom vilkårene oppfylles.

“As Turkey is making an effort to take in refugees — who will not come to Europe — it’s reasonable that Turkey receive help from Europe to accommodate those refugees,” Hollande told reporters. He added that the deal should also make it easier to check migrants arriving and keep out those who pose a threat, like Islamic State militants who struck Paris two weeks ago.

Det er 2,2 millioner syrere i Tyrkia. De får ikke arbeide og bare 400.000 av dem er i regjeringskontrollerte leire. De andre bor “vilt”. Er det sannsynlig at Tyrkia vil slippe dem til på arbeidsmarkedet og setter barna i skole? Det er hva Erdogan har lovet.

EU har satt betingelser for visumfrihet. Men hvem vil ha politisk styrke til å knesette dem? Hvis man ser på kommentarene fra EU-hold er det mye unnfallenhet å spore. Tyrkias statsminister strålte.

Many Turks could also benefit from visa-free travel to Europe’s Schengen zone within a year if Turkey meets conditions on tightening its borders in the east to Asian migrants and moves other benchmarks on reducing departures to Europe.

“Today is a historic day in our accession process to the EU,” Davutoglu told reporters on arrival. “I am grateful to all European leaders for this new beginning.”

Det er merkelig at EU og de store vesteuropeiske landene, fremst Tyskland, overhodet ikke tar notis av den følbare reaksjon på migrasjonen blant europeere. Visumfrihet for tyrkere er å utlevere Europa til Tyrkias forgodtbefinnende. Er EU-lederne totalt uten historisk hukommelse?

Hvis man ser på noen kommentarer er det ikke vanskelig å se store indre motsetninger. Federica Mogherini virker å ha naiviteten til et barn. Hun lover å ta opp alle saker med Erdogan, samtidig som hun uttrykker tilfredshet med at han og AKP kommer til å bli sittende lenge.