Fra Piero di Cosimos hånd kjenner vi portretter, altertavler, og religiøse og mytologiske motiver. bere én av hans allegorier (symboldke fremstillinger av abstrakte idéer) er bevart.

På en nitteliten holme ser vi to figurer, en steilende hingst og en halvnaken, bevinget kvinne, I forgrunnen svømmer en havfrue. den vingede kvinnen, som står i en klassisk kontraposto-positur der spenning på den ene siden balanseres mot avspenning på den andre,  holder en einerkvist i høyre hånd. Med den venstre styrer hun den kraftige og potente hingsten med en tynn tråd. Kvinnen har blitt forstått som en fremstilling av blant annet selvbeherskelse i vid forstand – ånden som kontrollerer den lavere, kjødelige natur, representert ved hesten. Vi finner en parallell i rytterstatuen av keiser Marcus Aurelius  på Capitol i Roma, der keiseren styrer sin mektige stridshingst uten bruk av hverken bissel, sporer eller pisk. Poenget er like mye å dra nytte av den kjødelige natur, som å undertvinge den. Havfruen – eller kanskje sirenen i forgrunnen, kan forstås som en representasjon av det risikable i å la seg styre av sin natur, i steden for å beherske den.

Slike allegorier kan man ofte finne på baksiden av datidens portretter, som en illustrasjon av modellens bedre egenskaper. Den kan ha vært presentert i forbindelse med et portrett som Simonetta Vespucci  fremstilt som Kleopatra (som skal ha begått selvmord ved å la en giftslange bite seg)

Det er også spekulert om hvor vidt denne feirede skjønnhwt også har vært modell for enkelte malerier av Botticelli men her er det vanskelig å si noe definitivt.

Simonetta Vespucci, opprinnelig fra Genova, døde Firenze i 1476, bare 23 år gammel.