Globalisering betyr ikke bare handel, og kommunikasjon betyr ikke bare åpenhet. Globalisering betyr også at autoritære antidemokratiske krefter bruker globaliseringens muligheter. Den vestlige eliten er så forgapt i multikultur at den ikke ser at deres egne samfunn undergraves innenfra.

Jihadister trenger ikke fly inn i skyskrapere når de kan erobre landene gjennom innvandring og påtvinge disse samfunnene islamske verdier, eller bygge moskeer som brukes til å islamisere muslimene og dermed samfunnet.

Godtroenheten er fortsatt stor. CNNs Fareed Zakaria fortalte søndag begeistret om et møte med en mann som hadde gitt ham håp. Denne mannen hadde sagt at den virkelige kampen ikke foregikk mellom islam og Vesten, men innen islam, og at det var en demokratisk islam som var beste botemiddelet mot IS. Mannen var leder av Tunisias Ennadha-parti, Gennouchi. Han hadde fortalt om det politiske samarbeidet i hans hjemland – landet som fikk årets Fredspris. Gennouchi hadde bare tilføyd én ting: Det måtte være en viss plass for islam i samfunnet. Zakaria utdypet ikke hvor stor, men vi som har fulgt utviklingen kjenner kodespråket. Hvis en islamist skal være troverdig må han si det motsatte: Muslimer vil respektere alle demokratiske verdier, så som trosfrihet, ytringsfrihet, kunstnerisk frihet, akademisk frihet. Forbeholdet indikerer det motsatte og bør by now vekke mistanke om at man ikke snakker ærlig.

Vi husker datteren til Gennouchi. Hun var i Oslo sammen med en høytstående delegasjon fra Brorskapet i Egypt, før de vant valgene. Det var på UDs regning under Gahr Støre. Datteren bodde såvidt jeg husker i London, hun snakket perfekt engelsk. Men bar full hijab.

Men det gjør ikke mennene. De kan virke moderne i sin fremtreden.

I køen foran sikkerhetskontrollen på Kastrup fredag sto et par i 50-årene. Han så ut som en hvem som helst, normal middelaldrende mann, i dress, med kort skjegg, fra Midtøsten, men ikke påfallende. Du la nesten ikke merke til ham. Men det gjorde du med kona: Hun var kledt i sort heldekkende “månedrakt”, dvs hijaben hadde form som en hjelm og satt helt oppunder haken, slik som de gamle ridderrustninger. Over det fotsid chador. Første tanke gikk til begravelsesfølge.

Er det friheten til å gå kledd slik Gennouchi tenker på?

Drakten synliggjør verdier på en måte som ikke lar seg ignorere, og mange i Vesten har funnet ut: De vil ikke ha det.

Derfor bidrar hijab til å segregere samfunnet. Også integreringsvillige muslimer rømmer over i andre skoler og boliglag.

Hvilket språk har vi for å forstå det som skjer?

Den som hørte Aase Cathrine Myrtveit intervjue Hege Storhaug i Verdibørsen i helgen må konkludere med at det i hvertfall ikke er noen hjelp å hente hos mediene. De gjør snarere det motsatte.

Storhaug var i studio i anledning hennes nye bok Den 11. landeplage, der hun gjør et grundig studium av islam og religionens grunnlegger. De ti første årene i Mekka gav bare 150 følgere. Det var først da han kom til Medina at det løsnet. Men da var det en helt annen Muhammed som sto frem. Storhaug redgjør for at islam ikke er en vanlig religion. Faktisk er bare 40 prosent det vi vanligvis forbinder med religion. 60 prosent er politikk, dvs det handler om hvordan samfunnet skal innrettes og menneskene skal leve. Måten disse reglene er innført på har skjedd med vold.

Myrtveit kommenterte at Muhammed dermed ikke inngikk i profettradisjonen, men i kongetradisjonen, “akkurat som kong David”.

Da Storhaug hadde fått redgjort for forskjellen på Mekka-islam og Medina-islam, satt Myrtveit klar med motforestillingene:

– Tegnet ikke Storhaug et svært mørkt bilde av islam?

Et slikt spørsmål antydet at Storhaug hadde valgt å tegne et slikt bilde, ikke at det faktisk var slik.

Det neste gikk på hvilken virkning boken kunne få. Myrtveit nevnte konkret asylbrannene i Sverige.

Så tok hun den helt ut: Storhaug skriver at muslimer er aggressive, voldelige. Minnet ikke dette om antisemittenes beskrivelse av jøder i 30-årene som kakkerlakker og rotter?

Storhaug var altfor opptatt av å opptre korrekt. Hun burde satt Myrtveit på plass.

Foto: Aase Cathrine Myrtveit fra den tiden hun ledet Verdibørsen sammen med Kai Sibbern.

De dialogorienterte NRK-journalistene legger bort denne holdningen når de møter “islamkritikere”. Man skulle kunne si at Myrtveit representerer en journalistikk der kritikk av islam, basert på samtid og historie, automatisk utløser et forsvar. Samtalen blir absurd fordi hennes spørsmål innebærer en benektelse av den historiske og politiske sannhet. Hvilken virkning har det over tid at mediene er fulle av medarbeidere som frivillig inngår i vokterrollen?

De som taler for ytringsansvar viser hva det er i praksis.

Det er få i Norge som har viet seg til denne type kritikk av islam. Kunne man ikke forventet en viss fairness? En viss faglig åpenhet. Også journalistene bærer hjelm med nedslått visir.

Noen ting er opplagte for den som ser

Globaliseringen slipper de antidemokratiske kreftene frem. Dylan i Union Sundown:

Democracy don’t rule the world
You’d better get that in your head
This world is ruled by violence
But I guess that’s better left unsaid
From Broadway to the Milky Way
That’s a lot of territory indeed

Men når disse kreftene ikke bare blir tolerert, men integrert i våre egne samfunn, begynner endringene å bli skjebnesvangre.

Vil ikke snakke om det

Hvis man ikke vil lære, er man dømt til å feile. Det finnes etterhvert mange som på kritisk vis forholder seg til islam. Thomas L. Friedman i New York Times skrev en op-ed om Iran og Saudi-Arabia. Det er ikke Iran som er den største sponsor av terror i verden, det er Saudi-Arabia.

Den tidligere pakistanske ambassadøren til USA, Husain Haqqani, setter fingeren på det avgjørende punkt: Wahhabismen har ødelagt pluraliteten innen islam, som var reell for noen hundre år siden. I stedet har de definert en streng salafistisk retning og forfølger alle andre. Det er denne versjonen som saudierne har spredt til resten av verden og den er livsfarlig for samfunnene den er virksom i.

Hvis Myrtveit og NRK skulle innrømmet dette ville de måttet ta et oppgjør med wahhabismen i Norge, og da ville de oppdaget at det ikke var så populært. Konservativ sunni-islam er det som det norske sosialdemokratiet tilpasser seg.

Det er logisk at man da angriper en som forsøker å avdekke hva den går ut på.

But if you think Iran is the only source of trouble in the Middle East, you must have slept through 9/11, when 15 of the 19 hijackers came from Saudi Arabia. Nothing has been more corrosive to the stability and modernization of the Arab world, and the Muslim world at large, than the billions and billions of dollars the Saudis have invested since the 1970s into wiping out the pluralism of Islam — the Sufi, moderate Sunni and Shiite versions — and imposing in its place the puritanical, anti-modern, anti-women, anti-Western, anti-pluralistic Wahhabi Salafist brand of Islam promoted by the Saudi religious establishment.

It is not an accident that several thousand Saudis have joined the Islamic State or that Arab Gulf charities have sent ISIS donations. It is because all these Sunni jihadist groups — ISIS, Al Qaeda, the Nusra Front — are the ideological offspring of the Wahhabism injected by Saudi Arabia into mosques and madrasas from Morocco to Pakistan to Indonesia.

And we, America, have never called them on that — because we’re addicted to their oil and addicts never tell the truth to their pushers.

“Let’s avoid hyperbole when describing one enemy or potential enemy as the greatest source of instability,” said Husain Haqqani, the former Pakistani ambassador to Washington, who is an expert on Islam at the Hudson Institute.

“It is an oversimplification,” he said. “While Iran has been a source of terrorism in supporting groups like Hezbollah, many American allies have been a source of terrorism by supporting Wahhabi ideology, which basically destroyed the pluralism that emerged in Islam since the 14thcentury, ranging from Bektashi Islam in Albania, which believes in living with other religions, to Sufi and Shiite Islam.

“The last few decades have seen this attempt to homogenize Islam,” claiming “there is only one legitimate path to God,” Haqqani said. And when there is only one legitimate path, “all others are open to being killed. That has been the single most dangerous idea that has emerged in the Muslim world, and it came out of Saudi Arabia and has been embraced by others, including the government in Pakistan.”

Consider this July 16, 2014, story in The Times from Beirut: “For decades, Saudi Arabia has poured billions of its oil dollars into sympathetic Islamic organizations around the world, quietly practicing checkbook diplomacy to advance its agenda. But a trove of thousands of Saudi documents recently released by WikiLeaks reveals in surprising detail how the government’s goal in recent years was not just to spread its strict version of Sunni Islam — though that was a priority — but also to undermine its primary adversary: Shiite Iran.”

Or consider this Dec 5, 2010, report on BBC.com: “U.S. Secretary of State Hillary Clinton warned last year in a leaked classified memo that donors in Saudi Arabia were the ‘most significant source of funding to Sunni terrorist groups worldwide.’ She said it was ‘an ongoing challenge’ to persuade Saudi officials to treat such activity as a strategic priority. The groups funded include al-Qaeda, the Taliban and Lashkar-e-Taiba, she added.”

Saudi Arabia has been an American ally on many issues and there are moderates there who detest its religious authorities. But the fact remains that Saudi Arabia’s export of Wahhabi puritanical Islam has been one of the worst things to happen to Muslim and Arab pluralism — pluralism of religious thought, gender and education — in the last century.

Den pluralitet Vesten en gang stod for forsvinner, fordi pluralitet forutsetter en vilje til å forsvare mangfoldet. I stedet går mediene god for en ideologi som ensretter samfunnet og de gjør det i allianse med islamismen. Slik forsvinner pluralismen gradvis også i den vestlige verden. Første stadium er når folk er redde for å si sin mening.