Det skulle ikke være mulig. Airbusflyet befant seg i 30.000 fots høyde og de håndholdte rakettene rekker bare til 25.000. Likevel publiserte den IS-tilknyttede gruppen en video av et brennende fly som brekker i to.

Tvil oppstår. Kan det likevel være noe i påstandene? Trolig har IS greid å så frykt. Hvor mange vil reise til Sharm el-Sheik de neste ukene? Å ramme turistindustrien er et uttalt mål. Derfor er crashet også et slag for Egypt.

Hvis turister ikke er trygge i lufta, hva med hotellene langs Rødehavet?

Informasjonen flyr gjennom lufta: Meldte flyveren fra om tekniske problemer, eller gjorde han ikke? Begge de svarte boksene er funnet så svaret burde vil komme.

Bildet av det knuste skroget bringer tankene hen på Lockerbie. Assosiasjonen er uvegerlig terror eller en menneskelig svikt. Det står uhygge av en flyulykke. Det er ikke lenge siden Lubitsch fløy et Lufthansa-fly inn i en fjellvegg i Nord-Spania.

Crashet rev over livsstrengen til så mange. Denne ti måneder gamle babyen fikk ikke anledning til å la sin vokse. Med dagens sosiale medier er det mange bilder ute på nett av de som omkom, noen av bildene var helt ferske, fra poolen ved hotellet.

I St. Petersburg forvandlet gjensynsglede seg til bunnløs sorg. Folk fikk grunnen revet vekk under føttene. Et flycrash har en helt egen effekt på mennesker. Det er noe ubegripelig.

Gruppen som hevder den skjøt ned flyet, la ut denne meldingen. Nedskytingen var hevn for bombingen i Syria. Den siste setningen forteller om den allmakt og grusomhet som kjennetegner jihadistene:

Allah is in control, though most people do not know.

Nei, og kanskje de heller ikke er enig.

http://www.dailymail.co.uk/news/article-3297871/Russian-passenger-plane-220-tourists-board-missing-Egypt-Fears-aircraft-crashed-Sinai-desert.html