Vladimir Putin har forstått en grunnleggende regel i politikken: Den som tar initiativet og handler først har en fordel. Han tok Vesten på sengen i Georgia, på Krim og deretter i Øst-Ukraina, og nå gjør han det i Syria.

Dette bildet av russiske kampfly, angrepshelikoptre og artilleri på Bassel al Assad-flybasen utenfor Latakia tatt 20. september, sier alt. Russerne har dementert styrkeoppbyggingen og uttalt seg svevende. Den som lar motparten sveve i villfarelse har en fordel. Putin vet å utmanøvrere motparten.

Nå sies det at det ligger et forslag til vedtak i det øverste kammeret av Dumaen om utplassering av 2.000 luftpersonell til Syria. Putin benekter, men det rimer med den hardware som er på plass.

“Diplomati”

Neste arena er den diplomatiske. Putin har gjort minst tre ting på en gang: Han støtter opp under Assad, men sier det er for å få en forhandlingsløsning og samtidig vil han starte en krig mot “terroristene” dvs IS. Han får det gode og nødvendige til å harmonere med det harde. Hvis ikke USA vil være med vil han begynne bombingen med egne fly.

Smartness

Putin presenterer dette som et fredsutspill, og han kobler det direkte til migrasjonsbølgen som flommer inn over Europa. Det er en kobling europeerne er svake overfor. De aner ikke hvordan de skal stanse bølgen. EU fortsatte å trå vannet på toppmøtet onsdag. Alt skal skje frem i tid, to måneder, frontex skal opprustes osv. Det som mangler er det Putin har nok av: Handlingsvilje.

Merkel

Angela Merkel er en av dem som har gått på limpinnen. Hun sa torsdag at Vesten må være villig til å snakke med Assad og la ham bli del av en overgangsløsning.

Hun sa det først på en pressekonferanse i Brussel, dagen etter toppmøtet:

“We have to talk with many stakeholders. This includes Assad,” Mrs Merkel told a press conference in Brussels in the early hours of Thursday morning.

Hun ville ha med Russland og USA, selvsagt, og Iran og Saudi-Arabia:

“These includes, above all, not just the US and Russia, but also regionally important partners. This includes Iran. This include Sunni countries such as Saudi Arabia too,” she said.

 

I en tale i Forbundsdagen senere torsdag koblet hun Putins initiativ og arbeidet for å stanse migrasjonsbølgen: Løsningen må finnes ved roten, som er krigen, og hvis Putin kan få Assad i tale er Tyskland villig til å delta. Merkel gikk dermed god for Putins initiativ.

Også USA er på glid. Utenriksminister John Kerry antyder at Assad kan bli sittende midlertidig hvis det kan bidra til å få en slutt på krigen.

Men hvem bestemmer når Assad går av? Kerry ser for seg en bindende avtale. Er det grunn til å tro at Assad og Putin vil gå med på en avtale som er utvetydig? Det er mer sannsynlig at det legges opp til et valg som skal finne sted når bestemte vilkår er oppfylt, og det valget vil selvsagt Assad vinne.

Rundspilt
Obama begikk en dødssynd da han sa at bruk av kjemiske våpen var en rød linje for USA i Syria, dvs det ville utløse amerikansk gjengjeldelse. Ett år senere kom gassangrepet i Ghouta i Damaskus, i august 2013. Obama lovte gjengjeldelse. Men så fikk han ikke den oppbakningen han forventet. David Cameron fikk nei av parlamentet. Dermed ombestemte Obama seg.
Der og da sank Obamas prestisje som en sten og tiltroen til USA blant allierte og respekten blant fiender.

Det er samme scenario som gjentar seg nå, bare på et mye alvorligere og mer fremskredent stadium. Syria har nærmest opphørt som land. Hva er det Putin skal redde?

Vesten lar seg lokke, forlede og rundspille. Hvis Assad og Putin får viljen sin kan det føre krigen over på et annet spor: Erdogan lufter tanken om å la Assad bli sitttende.

De tre er alle autoritære ledere uten respekt for menneskerettigheter. De respekterer kun én ting: Makt.

Hvis Vesten inngår en djevelens pakt med Putin og Assad og går sammen om en krig mot salafister og jihadister, kan det utløse reaksjoner på hjemmebane i Europa som lederne tydeligvis ikke kan forestille seg, men som de burde kunne, hvis de hadde hatt større virkelighetsforståelse.

Krigen kan for alvor komme “hjem”.